Fra vandring i Longyearbyen, og veien til en merkevare

Kantefølflaks opprinnelse, del 1.

Alt har sin historie. Ta for eksempel isbergsalaten, appelsinen og poteten. Alle ankom Norge under ulike forutsetninger i forskjellige tidsperioder. Det er angivelig takket være Theo Holm og McDonald's at isbergsalaten ble introdusert her til lands (1988). Appelsinen fikk fotfeste da Herman Hansen så forretningspotensialet i den nye frukten. Poteten kom til Norge med både soldater, handelsmenn og prester som hadde studert i København.

Potethistorien – konkret dissimilasjonen fra "Kartoffel" til "Kanteføl" – var fascinasjonen og inspirasjonen for å bygge en ny merkevare: Kantefølflak.

 

Aller først, litt om denne bloggen. Målsetningen med bloggen Fjelltid er å dele innsikt, som vi i Kantefølflak AS håper er til underholdning – kanskje til og med til inspirasjon – i din oppdagelse av flak av kanteføl, stekt i små porsjoner og tilsatt krydder. Naturlig sprø.

Ideen om Kantefølflak

Tidlig en lørdag morgen i april 2016 vandrer sju tørste hallinger fra Carlsberger pub til Svalbar pub på Svalbard. Jan, en av karene, uttrykker et ønske om noe salt å bite i.

I stillhet, mellom Carlsberger og Svalbar, sender jeg en melding til min far, den gang redaktør i Radio Hallingdal. Jeg spør om han husker det særegne dialektordet for potet i Hallingdal. Noen i gruppa var tross alt fysne på noe salt, og det virket som det hastet litt med å finne en løsning. En ett ord lang SMS kom kjapt: "Kanteføl".

 

Inne på Svalbar pub, salongberuset som vi alle var, sier jeg til reisefølget: "Når jeg kommer hjem, skal jeg lage Kantefølflak." De avfeier det som en fylleidé, men et frø er sådd. Jeg begynner å tenke på, og snakke om, investeringsmuligheter. Ideen om Kantefølflak tar form.

Fra idé til handling

Hjemme igjen fra Svalbard jobber min far – tilfeldigvis – med korrekturlesing av en bok om lensmannsslekten Hamarsbøen i Hol. Han gir meg en lapp med et sitat fra boken "Brev Heim, av Torstein Seim". Det er en fotnote om Ola Hamarsbøen sitt funn av "Kartoffel" i Ulvik, som i 1760 var blitt til "Kanteføl" i Hol i Hallingdal. "Det er derfor vi sier kanteføl i Hallingdal", påpeker han.

Den lille historien fascinerer meg så mye at jeg blir inspirert til å ta på meg gründerhatten. Jeg vil bygge en ny, muligens sterk merkevare i kategorien snacks i Norge.

Elevator pitch og StartUpp

De første flaka ble laget på kjøkkenet til Kent Artzen hos Hallingdal Catering på Torpomoen. Det var Kent som først mente at Brunostchips ville være en vinner. Vi brukte poteter fra butikken og krydder som jeg hadde laget hjemme, av brun geitost fra Prestholt Geitost.

På den tiden jobbet jeg for Hallingdal Hytteservice som markedsføringsansvarlig. Min leder og kollega på den tiden, Stian Oland, gav meg en innføring i uttrykket "elevator pitch" når jeg nevnte idéen om flaka. Han hjalp meg med pitchen. Rettere sagt, han rev den i filler og ba meg starte på nytt. Pitchen ble senere brukt i konkurransen StartUpp Hallingdal (2017), og innsalg til kjedekontor, produsenter, leverandører osv.

Se pitch #1 fra StartUpp Hallingdal, her:

Foto: Stian Oland

Behovet for Kantefølflak begynte å vokse. Mitt eget behov var å vise familie og venner at det skulle være mulig å gjennomføre, og de som hørte på og prøvesmakte, fikk et voksende behov for å smake mer. Kantefølflak måtte produseres i en eller annen skala.

Hardt arbeid og tilfeldigheter

Det var aldri et tema å gi opp. Kan hende jeg tar feil, men jeg tror det er typisk for gründere å mangle den egenskapen, å gi seg. Hvorfor stoppe ved første og beste topp, når utsikten er litt bedre, litt lenger oppe? Selvfølgelig skal det noen tilfeldigheter til for å lykkes, men ikke flaks. En annen ting jeg lærte meg var at "flaks" bare var et resultat av hardt arbeid og tilfeldigheter.

Tilfeldighetene var (og er) det mange av. Fra idéens unnfangelse til første kommersielle produksjon av Kantefølflak noterte jeg 86 små og store bragder. Flere av disse går under kategorien "tilfeldighet".

Eksempelvis hadde niesen min hatt en gruppeoppgave våren 2017 – helt tilfeldig – om nettopp "Potetens vei fra jord til butikk som potetgull". Etter å ha lest deres presentasjon lærte jeg at det var en spesifikk potetsort som ble brukt til potetgull.

Nysgjerrig som jeg var (er), snudde jeg en pose potetgull på butikken for å se hvem som var produsent. Jeg fikk kontakt med en potetprodusent på Ruud gård, før jeg hadde vridd om tenninga på vei ut fra parkeringsplassen fra butikken. Jeg ble møtt med et åpent sinn, og fikk tak i mine første frøpoteter, med riktig type potet for chipsproduksjon (Lady Claire).

Selv om prosjektet startet i feil ende (branding før prototype), var det viktig for meg å gjøre så mye som mulig etter det jeg ville anta sto i læreboken. Sent på høsten 2017 ble Patentstyret heldigvis enig med meg. Kantefølflak ble godkjent som et registrert varemerke for potetgull i Norge. Norges tredje registrerte varemerke i kategorien snacks.

Produksjon i mikroskala

Vinteren 2017 og 2018 gikk med til å produsere flak på kjøkkenet hjemme med ekte chipspotet. Mikroskala. Jeg hadde verken kompetanse eller nok kapital til å bygge en egen fabrikk. I tillegg gikk tiden til å skape kontakt med aktører (produsenter) for mulige samarbeid, og få kontakt med butikker (kjedekontor) for å se på eventuelle muligheter for å komme inn på markedet med Norges tredje registrerte varemerke for potetgull, som Norges fjerde aktør i snackssegmentet for potetchips. Alle jeg fikk avtalt et møte med, signerte en NDA (taushetserklæring) på at de ikke kunne gå videre med ideer, varemerke eller smak(!) med mindre jeg selv var involvert.

Etter en lang vinter med prøving, feiling, e-poster, telefoner, venting, ulike presentasjoner, produksjon hjemme og relevant møtevirksomhet: Første frøpotet (fra Ruud gård) gikk i jorda i min 3 kvadratmeter lille kjøkkenhage våren 2018.

Det store spørsmålet i 2018 var om jeg kunne klare å bygge en egen liten mikrochipsfabrikk i Hol, dersom jeg ikke fikk svar fra den ene produsenten som til da hadde vist mest interesse for å få til et samarbeid.

Til tross for ventingen og alle ubesvarte spørsmål, så fikk jeg en fin liten avling på 2 til 3 kilo chipspotet fra egen hage. Akkurat nok avling til ca. 20 beger à 50g potetgull. Dette ble grunnlaget for "Vipps4Chips".

Vipps4Chips

Etter en sommer fylt med mc-turer til ulike historiske steder i forbindelse med potethistorien, kunne jeg høste mine egne chipspoteter og produsere noen få og små batcher med Kantefølflak, servert i egne beger med første Kantefølflak-design. Den første salgskanalen var funnet og testet med hell. 

Bilde til venstre: Den 5. oktober 2018 holdt Ostebygda en "Yst og Tyst", som er konseptet der øl fra Kinn smakes til med oster fra Ostebygda. Kantefølflak fikk være med på opplevelsen som leverandør og samarbeidspartner. Her fikk gründer av Kinn, Espen Lothe, smake Kantefølflak med brunost.

Bilder til høyre: Fra Haustmarknaden i Hol. Der kunne besøkende kjøpe forhåndsbestilte beger à 50g Kantefølflak sammen med en t-skjorte med logo. Konseptet "Vipps4Chips" lever (sporadisk) videre i dag med Hallingmarken 2023 som ferskeste eksempel. 240 poser på 3 dager. Vi opererer fremdeles i småskala.

Videre vekst

Lokalavisen Hallingdølen har vært (og er fremdeles) en god støttespiller. De har fulgt med på utviklingen og skrevet prisbelønte artikler om produktet. Artiklene finner du på hallingdolen.no. Søk på "Kantefølflak".

Sammen med lokal presse og gode venner i ei lita bygd, ble det tidlig bygget opp mye optimisme rundt konseptet Kantefølflak. Gode støttespillere som heier på konseptet, fascinasjonen for historien, og ikke minst smaken av Kantefølflak.

Slagsmessig kan vi oppsummere de første gründerårene med nettverksbygging, mikroskalaproduksjon for lokale markeder, og gode støttespillere som så at Kantefølflak hadde livets rett.

Nye muligheter for Kantefølflak

Det er sent på høsten 2018. Hverdagene flyr av sted med arbeidsoppgaver. Ute er det frisk luft og fjellet kaller. Jeg sitter på kontoret. Jeg har nettopp fått et endelig (og brutalt) "nei" fra en norsk produsent av potetgull, etter å ha ventet tålmodig på et skikkelig svar. De har ikke mulighet. De kaller det for mulig kannibalisme, om de skulle lage enda et brand under samme tak. Nervøs for konkurranse? Jeg tror det.

Dagene går. En dansk produsent foreslår produksjon i Danmark. Skulle jeg da importere Kantefølflak fra landet hvor de fremdeles kaller poteten for kartoffel? For så å distribuere til utvalgte butikker selv? Kanskje. I så fall hadde jeg jo fått viljen min – å få Kantefølflak ut i handel, i en eller annen skala.

Ukene går. Det ringer en ny telefon. Den fremtidige fabrikksjefen forteller om planene deres om å bygge en ny, liten chipsfabrikk i Norge. Han er nysgjerrig på hva "Kanteføl" er, og lurer på om det har noe med "grøftefyll" å gjøre. Kanteføl, kantefyll, grøftefyll. Joda, det var en god "icebreaker" i alle fall.

De helt nye aktørene i markedet har hørt om "prosjekt Kantefølflak", og det fra et uventet hold for min del. Det som var helt sikkert, var at alle henvendelsene i nettverksbyggingen hadde begynt å gi tydelige resultater.

Videre blir jeg invitert til et møte for å diskutere Kantefølflak og for å se på byggeplassen der den nye fabrikken skal stå. Høst blir til vinter, som blir til vår – naturligvis. Plutselig finner jeg meg selv på åpningen av en splitter ny chipsfabrikk hvor Erna Solberg klipper snoren. Forsiktig med å anta noe som helst, begynner jeg å tro på at det kan løse seg med produksjon av Kantefølflak. Kanskje.

En allerede lang historie, kortet enda litt mer ned

Første produksjon av Kantefølflak så dagens lys 1. og 2. oktober 2019. I hørselsevernet hørte jeg på NRK P2, mens jeg jobbet med sortering av flak på samlebåndet i fabrikken. På dag 2 av produksjonen, hadde NRK et innslag om potetens dag. Tilfeldigvis.